lysets hastighet

Min lille gutt vokser og blir stadig lengre og mindre chubby en før. Hans generelle utvikling går også raskt, noen ganger med lysets hastighet. Den ene dagen kryper han forsiktig, den neste piler han avgående som han har det veldig travelt (særlig når han skal inn på baderommet for å utforske vaskemaskinen, eller opp trappen). Det er fascinerende og skummelt på samme tid. For jeg vet at jeg vil savne alt som har skjedd tidligere, samtidig som jeg vil at han skal utvikle seg mer.

Idag besøkte jeg for første gang min beste venninne og hennes nye baby. Hun var den skjønneste lille prinsessen, bitteliten. Små fingre og tær, og slett ikke tung når jeg løftet henne. Hun var så vakker at jeg ble rørt, og ble umiddelbart minnet på hvordan det var når han var et nytt lite knøtt som sov på brystet mitt og som jeg ville være nær hele tiden. Nå er det Gabriel som oppsøker meg i tide og utide (han er i en klengete fase) men han er fortsatt herlig å være med.

Disse små gir så mye glede. Selv når jeg er trøtt til margen, elsker jeg gutten min så mye. Jeg er stolt over hvor langt han har kommet i sin nye mer mobile hverdag og glad for at han viser sånn begeistring for verden.

Det første og siste han gjør om dagen er å reise seg opp

Han er snart 9 måneder nå, og snar vil han begynne å gå og si noen ord. Jeg gleder meg, men skal ikke glemme veien dit.

På vei opp trappen for tredje gang den dagen